Mange spør meg om havre, og om det trygt kan spises av de som ikke tåler gluten. For havre er jo naturlig glutenfritt.


Og det er jo helt riktig.


Men ofte er det ikke glutenet som er problemet for folk, men selve kornet.



Det er mange grunner til at havre kan være problematisk for folk, blant annet antibeitestoffer. Veldig enkelt forklart beskytter plantene seg fra å bli spist med antibeitestoffer, slik som dyr forsvarer seg med tenner og klør. Det kan se ut som om antibeitestoffene i korn er ekstra problematisk for enkelte. Derfor er det slik at mange som sliter med helsa får det bedre ved å kutte ut alt korn i kostholdet. Også havre.


I tillegg er det slik at havre består av raske karbohydrater som omdannes til glukose i kroppen. Og overskudd av glukose lagres som du sikkert vet som fett. Så for overvektige kan det være smart å bytte ut havren med noe annet - iallefall i hverdagen.


Se videoen for å lære mer om dette.


Og vil du lære enda mer om sammenhengen mellom overvekt, energi og maten du spiser kan du melde deg på onlinekurset Enkle steg til mer energi.


Men vær rask, det er bare en ledig plass: https://www.ingridforbregd.no/kjop-kurs


Gleder meg til å hjelpe deg med varig vektnedgang og mer energi :)


Visste du at mange sykdommer knyttes direkte til antibeitestoffer i maten? Det gjelder blant annet ulike tarmsykdommer, leddbetennelser, diabetes, fibromyalgi, ME og MS. Og mange tror derfor de har matintoleranser, feks mot gluten. Fordi korn inneholder antibeitestoffer er det lett å ta feil.


Ikke hørt om antibeitestoffer?


Det er antinæringsstoffer som beskytter naturen fra utrydning. Dyr har vinger, nebb, klør og tenner. Mens planter har ulik grad av giftstoffer som beskytter dem fra å bli spist. Verstingene i dagens kosthold er korn, bønner og linser. Spesielt korn inneholder nemlig mye av antinæringsstoffet fytinsyre, som er problematisk for mange. Dette er årsaken til at 25% med cøliaki ikke blir friske på et glutenfritt kosthold.


Men hvordan fjerner man antibeitestoffene?


Jo, man bløtlegger og fermenterer. Bløtlegging gjør vi jo fortsatt med bønner og linser. Men hva skjedde med kornet? Den kunnskapen har gått i glemmeboka. For tidligere bakte vi jo brød med surdeig.


Surdeigsbaking fjerner antibeitestoffene på lik linje som bløtlegging ved at det frigjøres et enzym. Frøene tror da at de er plantet og kan begynne å spire, og antibeitestoffene forsvinner. Maten blir da mye lettere å fordøye, og næringsstoffene tas lettere opp. Derfor kan surdeigsbrød være godt egnet for folk med helseproblemer, som feks tarmsykdommer, leddsykdommer eller matintoleranser.


Surdeigsbrød

Surdeig lages ved å blande mel og vann. Man får best resultat hvis man bruker økologisk og usprøytet mel. Villgjær fra luften og melet samarbeider med melkesyrebakterier fra melet, og sammen danner de en startkultur. Proteiner og karbohydrater i melet brytes i stor grad ned og det dannes karbondioksid som gjør at brødet hever seg. I tillegg dannes det melkesyre som gir den karakteristiske syrlige smaken og som hindrer muggvekst.


Alt kan bakes med surdeig

Man kan bruke surdeig til alle typer bakst som brød, rundstykker, boller, kanelsnurrer, pizza, vafler, pannekaker og kaker. Å bake med surdeig krever litt tid og øvelse, men øvelse gjør som kjent mester. Glutenfri surdeig kan være løsere enn vanlig surdeig, noe som gjør det litt utfordrende å forme baksten, men hvis du bruker feks brødformer, muffinsformer eller jerngryte når du steker flyter det ikke så mye utover.


Først må du lage deg en surdeigsstarter

Det tar flere dager å lage en surdeiggstarter, men når den først er i gang kan du ha den til evig tid. Det er en fordel å bruke økologisk fullkornsmel fordi det inneholder flere mikroorganismer. Man må heller ikke bruke kokt vann. For å være helt sikker på at surdeigen settes i gang kan man tilsette økologiske rosiner eller skallet fra et økologisk eple. Men det fjernes når surdeigen er klar.


Dag 1: Ha 1 dl romtemperert vann og ½ dl mel, for eksempel bokhvetemel, teffmel eller jyttemel, i et stort syltetøyglass og bland det godt. Sett lokket løst på for å slippe ut karbondioksiden som produseres. La den stå på kjøkkenbenken, og gi den gjerne navn :) Da blir det lettere å huske på å stelle med den. Min heter Gjært (brukes jo istedet for gjær, sååå... hehe.... :P) Legg gjerne igjen navneforslag på surdeig i kommentarfeltet :)


Det kan forøvrig være smart å notere ned hva du gjør når, slik at du holder oversikten på dagene.


Dag 2 og 3: Rør i starteren to ganger om dagen.


Dag 4, på morgenen: Rør i surdeigsstarteren før du tar bort omtrent halvparten og tilsetter 1 dl romtemperert vann og 1 ½ dl mel som blandes godt.


Dag 4, på kvelden: Gjør det samme som på morgenen, men tilsett 1 dl romtemperert vann og 1 dl mel.


Dag 5, på morgenen: Gjør det samme som du gjorde på kvelden dag 4.


Dag 5, på kvelden: Nå skal surdeigsstarteren ha vokst til dobbel størrelse og er klar til bruk.


Slik holder du liv i surdeigsstarteren: Surdeigsstarteren kan oppbevares i kjøleskapet og brukes ved behov. Den bør helst mates omtrent en gang i uka. Når den mates gjør du følgende: Ta omtrent halvparten av surdeigen over i et rent glass og fyll på med 1/2 -1 dl mel og tilsvarende mengde kaldt vann og sett den i kjøleskapet. Hvis du skal bake tar du ønsket mengde surdeig fra det opprinnelige glasset.


Lykke til!


#glutenfritt #surdeigsbrød



VEKT: Mange er uvenner med vekta. Dette hjelper jeg deg å finne ut av

Går du ikke ned i vekt uansett hva du gjør?


Mange som kommer til meg forteller at de ikke klarer å gå ned i vekt uansett hvor mye de forsøker. Verken slankekurer eller treningsøkter fungerer.


Mange prøver å spise sunt i perioder, men at de stadig "sprekker". Og veldig mange forteller at de trener mye, men at vekta likevel står helt i ro.


Dette kan jeg hjelpe deg med! Ta kontakt her.


Det er flere ting som hindrer deg i å gå ned i vekt. Registrer deg her for å finne ut hva som gjelder for deg deg. Men en av årsakene til at mange ikke lykkes med å gå ned i vekt er stress.


Ved høyt stressnivå skjer det nemlig en hel del i kroppen med hormoner og signalstoffer. Blant annet får viktige funksjoner som fordøyelsen signal om å senke farten. Næringsopptak vil derfor bli dårligere.


Les også: Gjennomsnittskvinner slanker seg i snitt 17 år av livet


STRESS: Mange har et ekstremt høyt stressnivå. Dette kan påvirke helsa på mange ulike måter.

Stresshormonet kortisol lagrer fett

Under store påkjenninger eller høyt stressnivå danner kroppen stresshormonet kortisol. Og kortisol lagrer fett. Når hormonet for fettlagring er virksomt, så trumfer det hormonet som løser opp fett, glukagon. Kroppen kan ikke både lagre og ikke lagre fett, den må velge. Slik kan kronisk stress øke vekten, eller gjøre det vanskeligere å gå ned i vekt.


Vi har utviklet en kostplan for deg som vil ned i vekt: Gjennomfør en varig kostholdsendring med onlinekurset Enkle steg til mer energi.


Kortisol årsak til søvnproblemer

Stresshormonet kortisol kan også være årsak til andre problemer enn vekt. Kortisol påvirker nemlig også døgnrytmen. Om morgenen har vi vanligvis mye kortisol i kroppen for at vi skal våkne. Og om kvelden har vi lavt kortisolnivå for å få sove. Og fordi utskillelsen av kortisol øker ved stress kan stress også påvirke døgnrytmen. Kortisol produseres i binyrene, og ved kronisk stress kan binyrene bli "slitne", og rytmen forstyrres. De kan plutselig skille ut mer kortisol på kvelden og mindre på morgenen, og vi blir slitne på dagen og våkne på kvelden. Og slik er man inne i en dårlig sirkel.


Bremser fordøyelsen

Stress gir også kroppen signal om å bremse fordøyelsen. Ved store påkjenninger, som feks en faresituasjon, vedvarende bekymringer eller annet psykisk eller fysisk stress blir fordøyelsen rett og slett nedprioritert, og kan stoppe opp. Fordøyelsesbesvær som halsbrann, oppblåst mage, ufordøyd mat i avføringen, diaré, forstoppelse er vanlige symptomer. Stress påvirker også tarmfloraen negativt. Stressmestring er derfor viktig for både vekt og helse.


Les også: Dette skulle jeg ønske jeg visste da jeg skulle endre kostholdet


Stress ned

Det finnes mange måter å stresse ned på. Du kan for eksempel:

  • Gå en tur i naturen

  • Legg deg i badekaret med litt epsomsalt (inneholder magnesium som er det beroligende mineralet)

  • Sørg for alenetid

  • Pusteøvelser

  • Yoga

  • Meditasjon

Benytt deg gjerne av denne spillelista for å roe ned:



Pust deg rolig

Trekk pusten dypt mens du teller til fem, hold pusten mens du teller til fem, og tell sakte til fem når du puster ut. Gjenta minst tre ganger, eller så mange ganger du trenger. Kjenn at du puster med hver celle i kroppen. Noen vil kjenne en prikkende følelse i armer og ben fordi det går mer oksygen til blodet.


Om du stresser, prøv roe deg ved å tenke på pusten: Pust rolig, vent til det føles bedre. Tenk at du på utpust skaper balanse i hjernen. Hodet blir klarere og du takler stress bedre.


Les også: Gratis challenge for mer energi